fbpx

ID-merking av katt og hund

ID-merking av hunden eller katten din er en viktig investering i tryggheten til kjæledyret ditt. Det finnes mange gode grunner til at du som dyreeier bør sørge for å ID-merke dyret ditt. En ID-chip er et lite og effektivt hjelpemiddel som i mange tilfeller kan være avgjørende for å finne tilbake til rett eier dersom dyret forsvinner. Hvert år får vi inn flere katter og hunder på klinikken som har kommet bort fra hjemmet sitt. Når dyret har en ID-chip, kan vi raskt skanne den og spore opp eierens kontaktinformasjon, slik at hunden eller katten trygt og raskt kan gjenforenes med familien sin.

I noen tilfeller kommer det inn dyr som er alvorlig skadde etter ulykker, og da er det ekstra viktig at vi raskt kan få tak i eier. Det gir oss muligheten til å informere om situasjonen og få eierens samtykke til eventuell videre behandling, og det gir trygghet både for eier og for oss som jobber for dyrets beste.

Vi opplever dessverre også at døde katter blir levert inn til klinikken, ofte etter påkjørsler. I slike situasjoner er det godt å kunne få gitt beskjed til eier, slik at de slipper å gå i uvisshet og kan få vite hva som har skjedd. Mange synes nettopp det å ikke vite, dersom dyret forsvinner, er det aller verste.

En annen viktig grunn til å ID-merke kjæledyret ditt er risikoen for tyveri. Kjæledyr kan dessverre også bli stjålet, og uten en ID-chip vil det være langt vanskeligere å bevise eierskap dersom dyret dukker opp et annet sted. Med en chip kan du som eier dokumenteres og spores opp, noe som er avgjørende for at dyret skal kunne komme trygt hjem igjen.

ID-merking er et enkelt, rimelig og varig tiltak som gir trygghet for både deg og kjæledyret ditt — uansett hva som skulle skje.

Krav til at dyret er ID-merket

I noen tilfeller stilles det krav til at hunden eller katten er id-merket. Dette gjelder hvis man skal ut og reise og hvis hunden skal ta HD/AD – røntgen for avlesning hos NKK. Pass for utenlandsreise kan ikke utstedes uten at dyret er id-merket. Krav til id-merking gjelder også ved registrering, avl, utstillinger, prøver og konkurranser. Noen forsikringsselskaper krever også at dyret er id-merket ved tegning av forsikring.

Merking med mikrochip

Vi id-merker dyrene med en mikrochip. Chipen settes under huden på venstre side av halsen ved hjelp av en spesiell nål. Merkingen kan gjøres våken og medfører minimalt med ubehag for dyret, det kan sammenliknes med et sprøytestikk. En mikrochip kan ikke forfalskes og er en sikker metode som varer livet ut.

En mikrochip er en liten databrikke (glasskapsel) som er forhåndsprogrammert med dyret sitt ID-nummer. Databrikken inneholder informasjon om dyr, eiers telefonnummer og adresse. Dette lagres i en nasjonal database, dyreid.no.  For å lese av chipen trenger man en spesiell avleser. Dyreklinikker, Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger, politiet og noen redningstjenester har slike avlesere tilgjenelig. Derom man endrer adresse, telefonnummer eller om dyret skifter eier er det viktig å oppdatere opplysningene slik at de til enhver tid stemmer.

Øremerking av katt

Tidligere var det vanlig å øremerke katter, såkalt tangmerking. Kattene fikk da tatovert inn et unikt id-nummer i øret med en spesiell tang. Ulempen var at det med tiden kunne bli vanskelig å tyde nummeret. Øremerking/tangmerking ble erstattet med chipmerking i 2007.

Vi tilbyr fortsatt merking i øret på kattene til de som ønsker det. Vi merker de da med bokstavene «ID» på innsiden av venstre øret. Det vil da være synlig for andre at katten har en eier og at den er id-merket. Øremerkingen må gjøres i anestesi og vi utfører det gjerne samtidig som katten er inne for kastrering og likevel skal i anestesi.

Bestill ID-merking

Har du noen spørsmål rundt ID-merking av katt og hund? Eller ønsker du å bestille time til ditt kjæledyr? Ta kontakt så hjelper vårt flinke team deg.

 

Hvorfor bør du kastrere katten?

Vetsentrum anbefaler at alle katter som ikke skal brukes i avl kastreres. I Norge finnes det et stort antall hjemløse katter. Disse kattene får verken vaksiner, riktig stell eller maten de trenger. I tillegg til at mange hjemløse katter lider, kan de bidra til spredning av smittsomme sykdommer. Ved å kastrere katten unngår man at det fødes flere hjemløse katter og i tillegg gir det helsefordeler for din egen katt.

Kastrering av hannkatt

Hvorfor bør man kastrere hannkatten

Ukastrerte hannkatter kan i perioder streife og være borte i lengre tid. Når de kastreres holder de seg i større grad i nærheten av hjemmet. De er også mindre utsatt for skader i forbindelse med slosskamper og man unngår at katten markerer med illeluktende urin både inne og ute. I tillegg bidrar man til å begrense antall hjemløse kattunger som fødes ute.

Hvordan foregår kastreringen

Hannkatten kan kastreres når den er 4 – 6 måneder gammel. Kastrering av hannkatt et et relativt enkelt og ukomplisert inngrep. Ved ankomst klinikken utfører vi en helsesjekk før katten legges i narkose. Vi klipper og vasker operasjonsområdet, setter lokalbedøvelse og deretter fjernes testiklene. Katten overvåkes av en dyrepleier under inngrepet og i oppvåkningspeioden etterpå. Når katten er våken igjen og har fått det den skal ha av væske og smertestillende, kan den reise hjem samme dag. Det er ingen sting som skal fjernes. Dersom katten er interessert i operasjonssåret anbefales det at man setter på en skjerm for å unngå at katten slikker på såret. Vi sender med resept på smertestillende medisiner hjem, og vi ser gjerne katten på kontroll etter 1 uke for å se at alt har grodd. Fram til da må pus holdes inne for å unngå at det kommer jord og annen forurensning i såret.

katt. kattunge, ukastrert katt, kastrere katt

Kastrering av hunnkatt

Hvorfor bør man kastrere hunnkatten

Hunnkatter som ikke er kastrert vil kunne komme i løpetid ca. hver tredje uke. De går drektige i ca 60 dager og kan bli drektige igjen nesten rett etter fødsel. Dette kan føre til at det fødes mange kattunger i løpet av et år, mange av disse ender opp hjemløse ute. Ved å kastrere hunnkatten kan man også redusere risiko for jursvulster og livmorbetennelse. Bruk av p-piller frarådes på grunn av bivirkninger som nettopp jursvulster.

Hvordan foregår kastreringen

Hunnkatten kan kastreres når den er ca 5 – 6 måneder gammel. Vær oppmerksom på at katten kan bli drektig tidligere enn dette. Kastrering av hunnkatt er et noe større inngrep enn hos hannkatten, men det er et rutineinngrep med liten risiko for komplikasjoner. Ved ankomst klinikken utfører vi en helsesjekk før katten bedøves. Vi klipper og vasker operasjonsområdet, intuberer katten og kobler den til et narkoseapparat med overvåkning. En dyrepleier er med og passer på katten under hele inngrepet og i oppvåkningsperioden etterpå. Via et lite snitt i buken fjernes eggstokkene, noen ganger fjernes også livmor. Når katten er våken igjen og har fått det den skal ha av væske og smertestillende kan den reise hjem samme dag. Dersom katten er interessert i operasjonssåret anbefaler vi bruk av en body for å hindre at den slikker på såret. Vi sender med resept på smertestillende hjem og vi anbefaler kontroll etter 1 uke for å se til at det har grodd som det skal. Vi syr med innvendige sting, så det er ingen sting som skal fjernes. Katten bør holdes inne fram til kontrollen.

Hva skal man være oppmerksom på etter kastrering

Kastrerte katter har lettere for å legge på seg. De får ofte noe økt appetitt samtidig som forbrenningen avtar. Urinveisproblemer kan man også se hos noen kastrerte katter, hovedsakelig hannkattene. Dette kan man forebygge ved å gi katten et godt fôr beregnet for kastrerte katter. Et vanlig vedlikeholdsfôr til kastrert katt vil ta høyde for begge disse utfordringene. Spør oss gjerne om fôrveiledning dersom du er usikker på hva du skal velge.

Om katten ikke har ID-merke kan vi gjøre dette samtidig, det samme gjelder vaksinering.

Vetsentrum har dyktige veterinærer

Våre veterinærer og dyrepleiere har lang erfaring og utfører disse inngrepene regelmessig. Ønsker du å kastrere din katt time eller har du noen spørsmål? Ta kontakt med oss.

 

Veterinærens tips – vinter og kulde

Vinteren er en fantastisk årstid, men ikke alle kjæledyr setter like stor pris på kulde og snø. Ikke alle dyreeiere er klar over hvilken påvirkning kalde vinterdager kan ha på kjæledyret sitt. Vi har derfor satt opp noen tips som kan være nyttige når gradestokken kryper nedover. Selv om hunden og katten har pels, kan den likevel fryse når minusgradene kommer.

Katt ute i kulden, snø

Kulden kan skape problemer for hunden din

Ulike hunderaser takler kulde og snø forskjellig. Noen raser er bedre tilpasset det nordiske klimaet, mens andre er mer utsatt. Hunder med lite pels, eldre hunder og valper har særlig behov for at man tar noen forholdsregler, da de ikke regulerer varmen like godt. Hundens helsetilstand er også avgjørende for hvordan den takler kulde. Ammende tisper kan være utsatt for betennelse i juret. Har man en hund med leddproblemer bør man ta ekstra hensyn og unngå lange turer når det er kaldt.

  • Begrens lengden på turen. Unngå de lange turene når det er som kaldest da frostskader og nedkjøling kan oppstå. Områder som er særlig utsatt for frostskader er ørene, kjønnsorgan, poter og hale
  • Dekken. Mange hunder kan med fordel bruke et vindtett varmedekken på de kalde dagene. Skal man ut f.eks ut på skitur er det lurt å ha med et dekken i sekken til bruk i pausen, sammen med et teppe som hunden kan ligge på. Hunder med leddproblemer bør vurdere bruk av dekken selv når det ikke er spesielt kaldt.
  • Pass på potene. Hundens poter er mer utsatt for sprekker og skader om vinteren. Mange steder brukes mye salt på veiene, noe som kan skape problemer for hundene våre. Skyll alltid potene godt etter tur og undersøk for sprekker og sår. Det kan være lurt å bruke en god potesalve forebyggende. Husk å velge en som ikke inneholder vann, da dette kan fryse og skape ytterligere problemer. Noen gode potesokker er også lurt å bruke for å beskytte potene mot isklumper, skarpt underlag og salt. Dersom hunden har mye pels under labbene er det en fordel om man klipper denne regelmessig. Da forhindrer man at det fester seg like mye isklumper og snø mellom tredeputene.
  • Vær i aktivitet. Hundene blir fort kalde hvis de blir sittende lenge rolig. Dette gjelder også i bilen. Unngå å la hunden sitte igjen lenge i en kald bil eller utenfor butikken om du skal inn for å handle. Da er det kanskje bedre for hunden å bli igjen hjemme.

Pass på katten din i kulden

Katter kan også få problemer når det er kaldt. Selv om katten har en tykk og god pels betyr ikke dette at den tåler å være lenge ute i kulden. Katten kommer opprinnelig fra områder med varmt klima og pelsen er i utgangspunktet for å holde varmen ute. Den gir dermed lite beskyttelse mot kulde og kattene er på den måten ikke så godt tilpasset kaldt, norsk vintervær.

  • Korte turer ute. Katten kan gjerne komme ut korte turer når det er kaldt, men sørg for at den har mulighet til å komme inn igjen raskt. Katteluke kan være en god løsning, dersom katten lærer seg å bruke denne.
  • Lag lunt tilholdssted. Katten bør få være inne dersom man skal være borte i flere timer. Husk å lage til en kattedo inne. Dersom katten skal være ute over noe tid må den ha tilgang til et lunt, frostfritt sted med en varm og tørr liggeplass.
  • Tilgang til vann. Husk at katter som skal være ute over noe tid må ha tilgang til vann også om vinteren. Da må man sørge for at vannet ikke fryser i drikkeskålen.
  • Frostskader og nedkjøling. Sjekk jevnlig for frostskader på utsatte steder som ører, poter og hale. Symptomer kan være hvit hud, blemmer, og sår. Vær også oppmerksom på at nedkjøling kan forekomme. Katten vil da ofte skjelve, den kan bli stiv i muskulaturen og i alvorlige tilfeller virke apatisk. Oppdager du disse symptomer bør du kontakte veterinær!

Kontakt en veterinær

Ved behov for konsultasjon eller spørsmål rundt kjæledyr og kulde kan du ta kontakt med oss. Ring dyreklinikken på: 959 76 000 eller send oss en e-post til: info@vetsentrum.no

 

Vetsentrum er nå ISO-sertifisert

Vi er stolte og glade over å kunne fortelle at vi nå i desember offisielt er en ISO-sertifisert dyreklinikk. Dette er et kvalitetsstempel som setter strenge krav til hvordan vi jobber. Tidligere har vi vært godkjent av Den Norske Veterinærforening. Denne ordningen er nå erstattet med en ISO 9001 sertifisering, et samarbeid mellom Den Norske Veterinærforening og Den Danske Dyrelægeforening.

ISO-sertifisert – ISO 9001

ISO 9001 er verdens mest anerkjente standard for kvalitetsledelse, og brukes i en rekke bransjer, inkludert private og offentlige helsetjenester i Norge.  ISO-sertifisering skjer gjennom et 3. parts akkreditert sertifiseringsorgan, som gir en ekstern kvalitetssikring av ordningen. Iso sertifiseringen sikrer blant annet økt kvalitet i alle ytelser.

Har du noen spørsmål eller ønsker du å bestille time hos oss? Ta kontakt

Kennelhoste hos hund

Hva er kennelhoste

Kennelhoste hos hund er en smittsom luftveisinfeksjon som kan forårsakes av flere ulike virus og bakterier. Kennelhoste er en av sykdommene man vaksinerer mot årlig.

Hvordan smitter kennelhoste

Kennelhoste smitter lett mellom hunder, både via direkte kontakt og indirekte kontakt ved at hundene for eksempel har drukket av samme vannskål. Kennelhoste opptrer sporadisk gjennom hele året, men vi ser ofte en økt forekomst i høst – og vintermånedene. Risiko for smitte er størst der mange hunder er samlet, for eksempel utstillinger, kenneler og hundeparker. 

Symptomer på kennelhoste

En kraftig og bjeffende hoste er det mest typiske symptomet på kennelhoste. Mange hunder hoster så kraftig at de brekker seg. Ofte øker hosten under aktivitet. I noen tilfeller vil det å drikke vann også fremkalle kraftige hosteanfall. 

Sykdomsforløp

Inkubasjonstiden (tid fra smitte til symptomer) for kennelhoste er vanligvis 3 – 5 dager, men den kan være opp mot 10 dager. De fleste hunder er allment i fin form, men hosten kan i noen tilfeller være plagsom. Som regel går det over av seg selv ila 7 – 14 dager. I noen tilfeller kan kennelhosten kan forårsake en sekundær infeksjon som gir lungebetennelse. Hvis det skjer vil hunden få feber og nedsatt allmenntilstand. Opplever man dette er det viktig å ta kontakt med veterinær for en sjekk.

Behandling av kennelhoste

I de fleste tilfeller er det ikke nødvendig med behandling hos veterinær, vi anbefaler likevel alltid at man tar en telefon for en individuell vurdering. Det er viktig at hunden holdes mest mulig i ro, kun korte lufteturer og masse hvile. Bruk av sele i stedet for halsbånd anbefales for å ikke skape trykk over luftrøret, noe som vil stimulere hosten. Hostedempende medisin kan i noen tilfeller være aktuelt, rådfør deg alltid med veterinær først. Dersom hunden blir slapp eller får feber er det viktig å kontakte veterinær. Blodprøver og røntgen av lunger kan være aktuelt for å avdekke en eventuell lungebetennelse. 

Hvordan forebygge kennelhoste

Det viktigste forebyggende tiltaket mot kennelhoste er årlig vaksine. Selv om hundene kan bli smittet til tross for vaksine vil de fleste få et langt mildere sykdomsforløp enn uvaksinerte hunder.

Det er viktig at hunder med kennelhoste ikke treffer andre hunder før de er helt friske. Dette tar vanligvis 7 – 10 dager, men i noen tilfeller kan det ta opptil 3 uker. Unngå også å lufte hunden på steder hvor det vanligvis ferdes mange andre.

Viktig ved veterinærbesøk når man mistenker kennelhoste

Dersom du mistenker at din hund har kennelhoste er det viktig at du alltid kontakte oss på telefon før du kommer til klinikken. Vi har egne rutiner for håndtering av smittsomme pasienter og ønsker ikke at disse kommer inn på venterommet.

Soppforgiftning

Høsten er høysesong for sopp og den kan finnes både i skogen, i hagen og grøftekanten. Har du en hund som er glad i å smake på det den finner bør du være ekstra oppmerksom på denne tiden. Særlig små valper kan være raske til å spise på det de finner. Det finnes en rekke giftige sopper i Norge og det tryggeste er å unngå at hunden får i seg sopp. Eksempler på giftige sopper er ulike fluesopper, trevlesopp, lumsk traktsopp, giftslørsopp, flatklokkehatt og kastanjeparasollsopp.

Vi anbefaler at du tar kontakt med veterinær dersom du mistenker at hunden kan ha spist sopp. Ta gjerne med bilde av soppen eller rester av soppen som har blitt spist, slik at man kan forsøke å finne ut hvilken type det er. Dette vil kunne være til hjelp for å gi mest mulig målrettet behandling. 

Symptomer på soppforgiftning

Symptomer på soppforgiftning oppstår alt fra noen minutter til timer etter inntak. Symptomene varierer noe avhengig av type sopp og inntatt mengde, men de vanligste er.:

  • Sikling
  • Brekninger og oppkast
  • Diarè
  • Slapp
  • Blek
  • I noen tileller ustøhet og kramper

Behandling av soppforgiftning

Ved soppforgiftning er det viktig å komme raskt i gang med behandling. Nøl derfor ikke med å kontakte veterinær. Dersom det er kort tid etter inntak vil man gi brekkmiddel for å få hunden til å kaste opp. Videre behandling avhenger av hundens tilstand, men vil typisk være væskebehandlig, medisinsk kull og eventuell annen støttebehandling. 

Også katter kan bli forgiftet av sopp på samme måte som hund, så vær oppmerskom på symptomene og ta straks kontakt med veterinær dersom du mistenker at katten kan ha spist sopp.

hund, væskebehandlig, soppforgiftning, veterinær

Muggsopp

På høsten finner man også mengder av råtten nedfallsfrukt i hager rundt om. Dette kan også være svært fristende for våre firbeinte venner, men det kan på samme måte som inntak av sopp gi alvorlig forgifting. Dersom du ser at hunden spiser f.eks råtne epler eller har mistanke om at dette har skjedd må du straks kontakte veterinær. Symptomer og behandling vil være ganske likt som ved soppforgiftning. 

Har du noen spørsmål om soppforgiftning? Ta kontakt med oss.

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta nyttig informasjon, produkter, rabatter og unike tilbud.

Hoggormbitt hos hund og katt – symptomer og hva du bør gjøre

Hoggormen er som regel aktiv fra vår til høst. Om hunden eller katten skulle bli bitt av hoggorm er det viktig å holde dyret mest mulig i ro og kontakte veterinær med en gang. Katter og små hunder kan bæres, store hunder bør gå rolig tilbake til bilen dersom man er ute på tur. Hunder og katter blir som oftest bitt i hoderegionen, ved snuten eller i beinet. Det oppstår ofte en hevelse over bittstedet som kan være smertefull. 

huggorm i gresset, hoggorm

Fakta om hoggorm (vipera berus)

Hoggormen er en naturlig del av den norske faunaen og en av de tre slangeartene vi har i naturen her i landet. De to andre slangeartene som finnes er buorm og slettsnok, men det er kun hoggormen som er giftig av dem. Alle artene er fredet i Norge, så selv om det ikke alltid er like hyggelig å støte på en slange skal du aldri drepe den.

En voksen hoggorm blir som regel rundt 60-70 cm lang, men enkelte kan bli opp til 90 cm lange. Den er lett å kjenne igjen da den har et «sikksakkmønster» på ryggen.

Dietten består for det meste av smågnagere, frosker, firsisler og stålorm, samt fugler og fugleegg. Les mer om her.

Hvordan ser et hoggormbitt ut?

Hunder og katter blir oftest bitt i hoderegionen, ved snuten eller i beinet. Et typisk hoggormbitt viser seg som to små hull tett sammen, og det utvikles ofte en smertefull hevelse rundt bittstedet.

Symptomer på hoggormbitt

Hevelse og rødme omkring bittstedet er det vanligste symptomet. Noen dyr får nedsatt allmenntilstand, oppkast og diarè, I mer alvorlige tilfeller ser man hjerteflimmer, blødningsforstyrrelser og skader på indre organer. Enkelte kan også utvikle sjokk. Symptomer som du bør være klar over:

  • Hevelse, området rundt bittet er ømt og hovent
  • Blårød hudfarge
  • Bleke slimhinner
  • Oppkast og diarè
  • Nedsatt allmenntilstand, slapp
  • Dyret kollapser
  • Rask pust og uregelmessig puls
  • Dyret sliter må stå stødig

Hva gjør du hvis dyret ditt blir bitt av hoggorm?

  1. Hold dyret rolig – Unngå at det beveger seg unødvendig, da dette kan spre giften raskere i kroppen.
  2. Bær små hunder og katter, og la større hunder gå rolig.
  3. Kontakt veterinær umiddelbart for råd og videre behandling.
  4. Unngå å gi smertestillende medisiner, med mindre veterinæren har gitt beskjed om det.

Les også historien om staffordshire bullterrier Hermine som ble bitt av hoggorm. Les mer…

Kontakt veterinæren om dyret ditt er bitt av hoggorm

Dersom hunden eller katten din blir bitt anbefaler vi alltid at du tar kontakt med veterinær med en gang! Veterinæren vil vurdere behandling ut fra hunden eller kattens symptomer og kliniske bilde. I noen tilfeller er det nødvendig med oppstalling på klinikk for væskebehandling, eventuelt antiserum (motgift), overvåkning og smertelindring.

Ta kontakt med oss om du ønsker mer informasjon eller om du ønsker å bestille time.

Følg oss gjerne på Facebook og meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta nyttig informasjon, produkter, rabatter og unike tilbud.

Flått

Flåtten er et lite blodsugende edderkoppdyr som trives best i skyggefulle, fuktige områder. Den oppholder seg gjerne i gresset litt over bakken og kan feste seg på hunden, katten eller oss mennesker idet vi passerer. De fleste flått er ikke smittebærende, men det er likevel en viss risiko for at de kan overføre sykdommer.

Forebygge flåttbitt

Vi anbefaler å undersøke hunden eller katten hver kveld. Flåtten fester seg gjerne på områder med lite pels og tynn hud, men hele hunden eller katten bør sjekkes. Oppdager man flått bør denne fjernes så raskt som mulig. Det finnes egne flåttpinsetter som kan brukes, eller man kan bruke fingrene. Ta tak helt inntil huden, dra flåtten rett ut og unngå å klemme den i stykker. Rens gjerne bittstedet etterpå med for eksempel klorhexidin.

Det finnes flere ulike flåttmidler man kan bruke for å forebygge mot flått. Ta kontakt med oss om du ønsker råd om hva som passer din hund eller katt.

flått

Flåttbårne sykdommer

Sykdommer som borreliose, anaplasmose og TBE (Tick-Borne Encephalitis) er flåttbårne sykdommer som har vært påvist hos hund i Norge.

Borreliose

Borreliose forårsakes av bakterien Borrelia burgdorferi. Symptomer på sykdommen kan være leddsmerter, stivhet i muskulatur, nedsatt allmenntilstand og feber. Det er imidlertid svært sjelden at hunder som smittes med bakterien utvikler sykdom. Mer om borreliose kan du lese her.

Anaplasmose

Anaplasmose forårsakes av bakterien  Anaplasma phagocytophilum. Inkubasjonstiden er ca 7 – 14 dager. Symptomer på anaplasmose kan være nedsatt matlyst, dårlig allmenntilstand, feber og problemer med å bevege seg. Det er ikke alle hunder som blir smittet som utvikler sykdom. Sykdommen behandles med antibiotika.

Tick-Borne Encephalitis

Tick-Borne Encephalitis (flåttbåren hjernebetennelse) forårsakes av et virus som overføres via flåttbitt. Symptomer kan være feber, nedsatt allmenntilstand og kramper eller andre nevrologiske symptomer. Det er imidlertid svært sjelden at hund smittes med TBE-virus.

Når skal veterinær kontaktes

Ta kontakt med veterinær dersom hunden får symptomer som nedsatt allmenntilstand, feber, stivhet/muskelsmerter eller kramper.

Informer oss dersom du vet at hunden din har blitt bitt av flått.

Jakt – årets høydepunkt for mange

Jaktsesongen er årets høydepunkt for mange, både to – og firbeinte. Under har vi samlet noen punkter om hva som kan være nyttig å huske på i forbindelse med jakt og hva som kan være lurt på ta med seg.

Hva bør man pakke med seg i sekken:

Lettfordøyelig fôr og vann: 
Hunden trenger stadig påfyll av næring for å kunne jobbe hardt en hel dag. Bokser med kaloririkt våtfôr eller pasta kan være gode mellommåltider. Husk også jevnlig påfyll av vann i små porsjoner.

Zoolac (melkesyrebakterier)
Høyere aktivitet og stress kan føre til løs avføring. Melkesyrebakterier hjelper med å opprettholde en optimal balanse i tarmen.

Potesokker og potesalve
Lange dager i skog og mark kan gi såre poter. Blir potene såre kan man smøre med potesalve og ta på en tynn potesokk utenpå for å beskyte. Potesalve kan også brukes forebyggende dersom man vet at hunden har lett for å bli sår.

Øyeskyllevann
Det er fort å få rusk og gressfrø inn på øynene når man ferdes ute i terrenget. Da er det lurt å skylle øyet rent med øyeskyllevann. Dersom øyet blir rødt eller om det kommer puss må veterinær kontaktes for en sjekk.

Klorhexidin og bandasjemateriell
Små sår og kutt kan fort oppstå. Det er lurt å ha sårrens og noe bandasjemateriell tilgjengelig slik at man kan starte behandlingen raskt. Noen sår og kuttskader må også undersøkes og behandles av veterinær – ta kontakt dersom du er usikker.

Dekken og liggeunderlag
Hundene arbeider hardt under jakta. Når det er tid for pause og man blir sittende stille kan hundene bli kalde og muskulaturen stivner lett. Da kan det være godt å få på et dekken, samt ha et liggeunderlag og ligge på.

Oppvarming og nedtrapping

To punker som er enkle og viktige, men likevel fort å glemme eller hoppe over. Ved å varme opp hunden 15-20 minutter før hunden skal jobbe, vil dette redusere risikoen for skader betraktelig. Etter endt arbeidsøkt bør man også bruke 15-20 minutter på nedvarming, slik at kroppen raskere restitueres. Litt massasje av muskulatur etter endt økt kan også gjøre godt. Ta kontakt med oss dersom du ønsker en innføring i dette.

Da gjenstår det bare å ønske god tur og god jakt!

Følg oss gjerne på Facebook og meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta nyttig informasjon, produkter, rabatter og unike tilbud.

Bli bloddonor – redd liv sammen med hunden din

Blodoverføring kan i noen tilfeller være helt avgjørende for å redde liv. Ved akutt skade, sykdom med stort blodtap, eller ved forgiftning er det ofte nødvendig med rask blodoverføring. For å kunne hjelpe hunder i nød, trenger vi flere bloddonorer. På Vetsentrum har vi derfor etablert en blodbank for hund, og vi søker stadig etter nye hunder som kan bli bloddonor.

Ønsker du at hunden din skal bli donor og være med på å redde liv? Ta kontakt med oss i dag!

bloddonasjon, blodpose, bloddonor

Hvem kan bli bloddonor?

For at det skal være trygt både for blodgiver og mottaker, stiller vi noen krav til hunder som ønsker å bli bloddonor:

  • Må være frisk
  • Alder: 1–4 år ved registrering (kan være donor til og med året de fyller 7)
  • Vekt: minimum 28 kg
  • Ikke vært i utlandet (unntak Sverige)
  • Tisper må ikke ha vært drektige
  • Hunden skal ikke ha mottatt blodoverføring tidligere
  • Hunden bør være trygg og rolig hos oss

Dersom hunden din oppfyller disse kravene, gjennomfører vi en helsesjekk og blodanalyse. Vi sjekker også hvilken blodtype hunden har. Har den den sjeldne blodtypen D.E.A 1.1 negativ, kan den bli bloddonor for alle hunder – uavhengig av mottakerens blodtype.

Hunder som registreres som bloddonor kan bli kalt inn inntil tre ganger i året for å gi blod.

bloddonasjon, bloddonor, hund

Hvordan foregår en bloddonasjon?

Når hunden kommer inn for bloddonasjon, starter vi med en helsesjekk. Deretter legger vi veneflon for intravenøs tilgang og gir beroligende slik at hunden er helt avslappet under tappingen. Vi klipper og vasker et lite område på halsen, hvor vi henter blodet fra en stor blodåre.

Etter donasjonen får hunden væske, medisin som opphever beroligende effekt og et energirikt måltid. Bloddonasjonen tar vanligvis 1,5–2 timer, inkludert hviletid og observasjon.

De første dagene etter bloddonasjon bør hunden unngå store anstrengelser som lange fjellturer eller jakt.

bloddonasjon, bloddonor, hund

Takk til våre bloddonorer

Vi setter stor pris på alle hunder og eiere som velger å bli bloddonor. Som takk for innsatsen får alle gratis årlig helsekontroll, vaksine og blodprøver.

Har du spørsmål eller ønsker du at hunden din skal bli bloddonor? Ta kontakt med oss. – vi setter pris på alle som vil bidra til vår blodbank for hund.