fbpx

Kennelhoste hos hund

Hva er kennelhoste

Kennelhoste hos hund er en smittsom luftveisinfeksjon som kan forårsakes av flere ulike virus og bakterier. Kennelhoste er en av sykdommene man vaksinerer mot årlig.

Hvordan smitter kennelhoste

Kennelhoste smitter lett mellom hunder, både via direkte kontakt og indirekte kontakt ved at hundene for eksempel har drukket av samme vannskål. Kennelhoste opptrer sporadisk gjennom hele året, men vi ser ofte en økt forekomst i høst – og vintermånedene. Risiko for smitte er størst der mange hunder er samlet, for eksempel utstillinger, kenneler og hundeparker. 

Symptomer på kennelhoste

En kraftig og bjeffende hoste er det mest typiske symptomet på kennelhoste. Mange hunder hoster så kraftig at de brekker seg. Ofte øker hosten under aktivitet. I noen tilfeller vil det å drikke vann også fremkalle kraftige hosteanfall. 

Sykdomsforløp

Inkubasjonstiden (tid fra smitte til symptomer) for kennelhoste er vanligvis 3 – 5 dager, men den kan være opp mot 10 dager. De fleste hunder er allment i fin form, men hosten kan i noen tilfeller være plagsom. Som regel går det over av seg selv ila 7 – 14 dager. I noen tilfeller kan kennelhosten kan forårsake en sekundær infeksjon som gir lungebetennelse. Hvis det skjer vil hunden få feber og nedsatt allmenntilstand. Opplever man dette er det viktig å ta kontakt med veterinær for en sjekk.

Behandling av kennelhoste

I de fleste tilfeller er det ikke nødvendig med behandling hos veterinær, vi anbefaler likevel alltid at man tar en telefon for en individuell vurdering. Det er viktig at hunden holdes mest mulig i ro, kun korte lufteturer og masse hvile. Bruk av sele i stedet for halsbånd anbefales for å ikke skape trykk over luftrøret, noe som vil stimulere hosten. Hostedempende medisin kan i noen tilfeller være aktuelt, rådfør deg alltid med veterinær først. Dersom hunden blir slapp eller får feber er det viktig å kontakte veterinær. Blodprøver og røntgen av lunger kan være aktuelt for å avdekke en eventuell lungebetennelse. 

Hvordan forebygge kennelhoste

Det viktigste forebyggende tiltaket mot kennelhoste er årlig vaksine. Selv om hundene kan bli smittet til tross for vaksine vil de fleste få et langt mildere sykdomsforløp enn uvaksinerte hunder.

Det er viktig at hunder med kennelhoste ikke treffer andre hunder før de er helt friske. Dette tar vanligvis 7 – 10 dager, men i noen tilfeller kan det ta opptil 3 uker. Unngå også å lufte hunden på steder hvor det vanligvis ferdes mange andre.

Viktig ved veterinærbesøk når man mistenker kennelhoste

Dersom du mistenker at din hund har kennelhoste er det viktig at du alltid kontakte oss på telefon før du kommer til klinikken. Vi har egne rutiner for håndtering av smittsomme pasienter og ønsker ikke at disse kommer inn på venterommet.

Soppforgiftning

Høsten er høysesong for sopp og den kan finnes både i skogen, i hagen og grøftekanten. Har du en hund som er glad i å smake på det den finner bør du være ekstra oppmerksom på denne tiden. Særlig små valper kan være raske til å spise på det de finner. Det finnes en rekke giftige sopper i Norge og det tryggeste er å unngå at hunden får i seg sopp. Eksempler på giftige sopper er ulike fluesopper, trevlesopp, lumsk traktsopp, giftslørsopp, flatklokkehatt og kastanjeparasollsopp.

Vi anbefaler at du tar kontakt med veterinær dersom du mistenker at hunden kan ha spist sopp. Ta gjerne med bilde av soppen eller rester av soppen som har blitt spist, slik at man kan forsøke å finne ut hvilken type det er. Dette vil kunne være til hjelp for å gi mest mulig målrettet behandling. 

Symptomer på soppforgiftning

Symptomer på soppforgiftning oppstår alt fra noen minutter til timer etter inntak. Symptomene varierer noe avhengig av type sopp og inntatt mengde, men de vanligste er.:

  • Sikling
  • Brekninger og oppkast
  • Diarè
  • Slapp
  • Blek
  • I noen tileller ustøhet og kramper

Behandling av soppforgiftning

Ved soppforgiftning er det viktig å komme raskt i gang med behandling. Nøl derfor ikke med å kontakte veterinær. Dersom det er kort tid etter inntak vil man gi brekkmiddel for å få hunden til å kaste opp. Videre behandling avhenger av hundens tilstand, men vil typisk være væskebehandlig, medisinsk kull og eventuell annen støttebehandling. 

Også katter kan bli forgiftet av sopp på samme måte som hund, så vær oppmerskom på symptomene og ta straks kontakt med veterinær dersom du mistenker at katten kan ha spist sopp.

Muggsopp

På høsten finner man også mengder av råtten nedfallsfrukt i hager rundt om. Dette kan også være svært fristende for våre firbeinte venner, men det kan på samme måte som inntak av sopp gi alvorlig forgifting. Dersom du ser at hunden spiser f.eks råtne epler eller har mistanke om at dette har skjedd må du straks kontakte veterinær. Symptomer og behandling vil være ganske likt som ved soppforgiftning. 

Har du noen spørsmål om soppforgiftning? Ta kontakt med oss.

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta nyttig informasjon, produkter, rabatter og unike tilbud.

Hoggorm

Hoggormen er som regel aktiv fra vår til høst. Om hunden eller katten skulle bli bitt av hoggorm er det viktig å holde dyret mest mulig i ro og kontakte veterinær med en gang. Katter og små hunder kan bæres, store hunder bør gå rolig tilbake til bilen dersom man er ute på tur. Hunder og katter blir som oftest bitt i hoderegionen, ved snuten eller i beinet. Det oppstår ofte en hevelse over bittstedet som kan være smertefull. 

Fakta om hoggorm (vipera berus)

Hoggormen er en naturlig del av den norske faunaen og en av de tre slangeartene vi har i naturen her i landet. De to andre slangeartene som finnes er buorm og slettsnok, men det er kun hoggormen som er giftig av dem. Alle artene er fredet i Norge, så selv om det ikke alltid er like hyggelig å støte på en slange skal du aldri drepe den.

En voksen hoggorm blir som regel rundt 60-70 cm lang, men enkelte kan bli opp til 90 cm lange. Den er lett å kjenne igjen da den har et «sikksakkmønster» på ryggen.

Dietten består for det meste av smågnagere, frosker, firsisler og stålorm, samt fugler og fugleegg. Les mer om her.

Symptomer på hoggormbitt

Hevelse og rødme omkring bittstedet er det vanligste symptomet. Ofte kan man se to små hull ved siden av hverandre der hoggormen har bitt. Noen dyr får nedsatt allmenntilstand, oppkast og diarè, I mer alvorlige tilfeller ser man hjerteflimmer, blødningsforstyrrelser og skader på indre organer. Enkelte kan også utvikle sjokk. Symptomer som du bør være klar over:

  • Hevelse, området rundt bittet er ømt og hovent
  • Blårød hudfarge
  • Bleke slimhinner
  • Oppkast og diarè
  • Nedsatt allmenntilstand, slapp
  • Dyret kollapser
  • Rask pust og uregelmessig puls
  • Dyret sliter må stå stødig

Kontakt veterinæren om dyret ditt er bitt av hoggorm

Dersom hunden eller katten din blir bitt anbefaler vi alltid at du tar kontakt med veterinær med en gang! Veterinæren vil vurdere behandling ut fra hunden eller kattens symptomer og kliniske bilde. I noen tilfeller er det nødvendig med oppstalling på klinikk for væskebehandling, eventuelt antiserum (motgift), overvåkning og smertelindring.

Ta kontakt med oss om du ønsker mer informasjon eller om du ønsker å bestille time.

Følg oss gjerne på Facebook og meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta nyttig informasjon, produkter, rabatter og unike tilbud.

Flått

Flåtten er et lite blodsugende edderkoppdyr som trives best i skyggefulle, fuktige områder. Den oppholder seg gjerne i gresset litt over bakken og kan feste seg på hunden, katten eller oss mennesker idet vi passerer. De fleste flått er ikke smittebærende, men det er likevel en viss risiko for at de kan overføre sykdommer.

Forebygge flåttbitt

Vi anbefaler å undersøke hunden eller katten hver kveld. Flåtten fester seg gjerne på områder med lite pels og tynn hud, men hele hunden eller katten bør sjekkes. Oppdager man flått bør denne fjernes så raskt som mulig. Det finnes egne flåttpinsetter som kan brukes, eller man kan bruke fingrene. Ta tak helt inntil huden, dra flåtten rett ut og unngå å klemme den i stykker. Rens gjerne bittstedet etterpå med for eksempel klorhexidin.

Det finnes flere ulike flåttmidler man kan bruke for å forebygge mot flått. Ta kontakt med oss om du ønsker råd om hva som passer din hund eller katt.

flått

Flåttbårne sykdommer

Sykdommer som borreliose, anaplasmose og TBE (Tick-Borne Encephalitis) er flåttbårne sykdommer som har vært påvist hos hund i Norge.

Borreliose

Borreliose forårsakes av bakterien Borrelia burgdorferi. Symptomer på sykdommen kan være leddsmerter, stivhet i muskulatur, nedsatt allmenntilstand og feber. Det er imidlertid svært sjelden at hunder som smittes med bakterien utvikler sykdom. Mer om borreliose kan du lese her.

Anaplasmose

Anaplasmose forårsakes av bakterien  Anaplasma phagocytophilum. Inkubasjonstiden er ca 7 – 14 dager. Symptomer på anaplasmose kan være nedsatt matlyst, dårlig allmenntilstand, feber og problemer med å bevege seg. Det er ikke alle hunder som blir smittet som utvikler sykdom. Sykdommen behandles med antibiotika.

Tick-Borne Encephalitis

Tick-Borne Encephalitis (flåttbåren hjernebetennelse) forårsakes av et virus som overføres via flåttbitt. Symptomer kan være feber, nedsatt allmenntilstand og kramper eller andre nevrologiske symptomer. Det er imidlertid svært sjelden at hund smittes med TBE-virus.

Når skal veterinær kontaktes

Ta kontakt med veterinær dersom hunden får symptomer som nedsatt allmenntilstand, feber, stivhet/muskelsmerter eller kramper.

Informer oss dersom du vet at hunden din har blitt bitt av flått.

Jakt – årets høydepunkt for mange

Jaktsesongen er årets høydepunkt for mange, både to – og firbeinte. Under har vi samlet noen punkter om hva som kan være nyttig å huske på i forbindelse med jakt og hva som kan være lurt på ta med seg.

Hva bør man pakke med seg i sekken:

Lettfordøyelig fôr og vann: 
Hunden trenger stadig påfyll av næring for å kunne jobbe hardt en hel dag. Bokser med kaloririkt våtfôr eller pasta kan være gode mellommåltider. Husk også jevnlig påfyll av vann i små porsjoner.

Zoolac (melkesyrebakterier)
Høyere aktivitet og stress kan føre til løs avføring. Melkesyrebakterier hjelper med å opprettholde en optimal balanse i tarmen.

Potesokker og potesalve
Lange dager i skog og mark kan gi såre poter. Blir potene såre kan man smøre med potesalve og ta på en tynn potesokk utenpå for å beskyte. Potesalve kan også brukes forebyggende dersom man vet at hunden har lett for å bli sår.

Øyeskyllevann
Det er fort å få rusk og gressfrø inn på øynene når man ferdes ute i terrenget. Da er det lurt å skylle øyet rent med øyeskyllevann. Dersom øyet blir rødt eller om det kommer puss må veterinær kontaktes for en sjekk.

Klorhexidin og bandasjemateriell
Små sår og kutt kan fort oppstå. Det er lurt å ha sårrens og noe bandasjemateriell tilgjengelig slik at man kan starte behandlingen raskt. Noen sår og kuttskader må også undersøkes og behandles av veterinær – ta kontakt dersom du er usikker.

Dekken og liggeunderlag
Hundene arbeider hardt under jakta. Når det er tid for pause og man blir sittende stille kan hundene bli kalde og muskulaturen stivner lett. Da kan det være godt å få på et dekken, samt ha et liggeunderlag og ligge på.

Oppvarming og nedtrapping

To punker som er enkle og viktige, men likevel fort å glemme eller hoppe over. Ved å varme opp hunden 15-20 minutter før hunden skal jobbe, vil dette redusere risikoen for skader betraktelig. Etter endt arbeidsøkt bør man også bruke 15-20 minutter på nedvarming, slik at kroppen raskere restitueres. Litt massasje av muskulatur etter endt økt kan også gjøre godt. Ta kontakt med oss dersom du ønsker en innføring i dette.

Da gjenstår det bare å ønske god tur og god jakt!

Følg oss gjerne på Facebook og meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta nyttig informasjon, produkter, rabatter og unike tilbud.

Bli bloddonor

Blodoverføring er i noen tilfeller helt avgjørende for å redde liv. Dette kan være ved akutt skade eller sykdom hvor det oppstår et stort blodtap, men også ved andre sykdommer og forgiftninger. I de situasjonene hvor dette er påkrevd har man ingen tid å miste. På Vetsentrum har vi derfor en blodbank for hund, slik at vi alltid har blod og plasma tilgjengelig. For å kunne opprettholde dette tilbudet trenger vi stadig nye donorer. Kontakt oss gjerne dersom du og din hund ønsker å bidra!

Hvem kan gi blod

Det er viktig for oss med sikkerhet for både blodgiver og den som skal motta blod. Vi har derfor disse kravene til våre donorer:

  • Frisk
  • Alder: 1 – 4 år for nye donorer (de kan være donorer til året de fyller 7)
  • Vekt: minst 28kg
  • Ikke vært i utlandet (unntak Sverige)
  • Tisper skal ikke ha vært drektige
  • Hunden skal ikke selv ha mottatt blodoverføring
  • Vi ønsker at hunden er trygg, rolig og tillitsfull hos oss 

Dersom hunden oppfyller disse kravene vil vi utføre en klinisk helsesjekk samt en blodanalyse. Vi sjekker også hvilken blodtype hunden har. Dersom den har riktig blodtype, såkalt D.E.A 1.1 negativ, kan hunden gi blod til alle hunder uavhengig av hvilken blodtype mottaker har. Hunden vil da registreres i vår blodbank og vi vil kunne kalle den inn inntil 3 ganger pr år for å gi blod. 

Hvordan foregår en bloddonasjon

Når hunden er inne for å donere blod utfører vi en generell klinisk helsesjekk. Vi legger deretter et veneflon i beinet for intravenøs tilgang. Gjennom dette gir vi beroligende, slik at hunden slapper av og ligger helt rolig under tappingen. Et lite område på halsen klippes, vaskes og desinfiseres. Vi bruker deretter et spesielt sett for å tappe blodet, dette gjøres fra en stor blodåre på halsen. Så snart vi har tatt ut korrekt mengde blod gir vi hunden et medikament som opphever effekten av beroligende. Hunden får deretter væske intravenøst samt et energirikt måltid når den er helt våken. Hunden observeres en tid etterpå og blodtrykket kontrolleres før hunden kan sendes hjem. Normalt sett har vi hunden på klnikken ca 1,5 – 2 timer i forbindelse med bloddonasjonen. De første dagene etterpå bør hunden ta det litt med ro og den bør unngå store anstrengelser (f.eks lange fjellturer, jakt etc) de første 14 dager. 

Tusen takk for hjelpen

Vi setter enormt stor pris på alle våre donorer og deres eier som stiller opp for å hjelpe til. Som takk for hjelpen får alle en gratis årlig helsekontroll med vaksine og blodprøver.

Har du noen spørsmål eller ønsker du å bidra til vår blodbank? Ta kontakt med oss.

Katter og vår

HAR DU KASTRERT KATTEN DIN?
Det nærmer seg lysere og varmere tider og det betyr at kattene begynner å bli mer aktive utendørs. Ukastrerte hunn- og hannkatter legger ut på vandring og leter etter neon de kan parre seg med. Dette kan bety at det blir født mange kattunger og flere av de blir hjemløse.
Hunnkatter har løpetid ca. hver tredje uke og går drektig i drøyt 60 dager. Når kattungene er født vil det ikke gå lange tiden før hun får løpetid igjen og kan parre seg på nytt. Det kan bli mange kattunger i løpet av et år. Mange av disse blir født ute uten at eier oppdager dem og blir ukastrerte villkatter. Flere villkatter vil presse seg inn på territorier og slåss for disse, og vi får en haltende katt hjem med store bittsår som må behandles hos veterinær. I tillegg vil også disse igjen få mange kattunger. Mange katter over et mindre område vil øke sykdomspresset betraktelig hvis de ikke er vaksinert. Det blir også større risiko for at sykdommen FIV (feline immunodeficiency virus) får herje fritt, en sykdom de kommer til å ha resten av livet og som gjør dem svært syke da immunforsvaret nedsettes betraktelig.
Årsaken til dyrevernorganisasjonene overbelastes med hjemløse katter hvert år er fordi vi mennesker ikke tar ansvar. Et stort antall av kattene de får inn er enten katter født ute i naturen og katter som har lagt ut på en lang vandring for å finne seg make og ikke funnet veien hjem.
Dette skjer fordi vi ikke er gode nok til å ta ansvar og kastrere og id-merke kattene våre.
Det foreligger også en myte om at hunkatter bør få et kull før de kastreres. Denne myten har ingen klart å bekrefte og det finnes ingen god grunn til å gjøre dette. Derimot finnes det en god årsak til å kastrere tidlig; forskning viser at desto tidligere man kastrerer, desto mindre er sjansen.

Ring oss for time til kastrering på: tlf. 959 76 000.

Vetsentrum vert for faglig og kollegialt samvær – foredrag

Tirsdag 04.02.20 fikk vi besøk av over 30 veterinærer, dyrepleiere og assistenter i området. Veterinær og kardiolog ved klinikken, Anne Øverby Øvergaard, holdt foredrag om hjertepasienter. Fokuset var hjertesykdommer, behandling og oppfølgning av disse pasientene.  Hjertesykdommer kan forekomme tilfeldig men også være arvelig. Med årene har det blitt større og større fokus på disse pasientene og hvordan man kan behandle dem.
Vi setter stor pris på kollegialt samvær, sånn at man blir kjent og har mulighet til å støtte hverandre og benytte hverandres kompetanse! I tillegg synes vi at det er kjempegøy når så mange tar turen. Vetsentrum arrangerer jevnlig kurs for veterinærbransjen i Innlandet sånn at man kan treffes og våre kollegaer slipper å reise så langt for å oppdatere seg faglig.

Hjerte for dyr – kardiolog

Portraet Anne O til hjemmeside

Vår veterinær Anne Øverby Øvergaard har ikke bare et stort hjerte for dyr. Hun har også et høyt kompetansenivå innenfor dyrenes hjerte og behandling av hjertesykdommer. Som kardiolog har hun lang erfaring og mottar henvisninger fra hele Innlandet.

Vi anbefaler alle hunder og katter hvor man finner bilyder på hjertet i forskjellige grader til å følge opp og undersøke hjertet jevnlig. Har dyret en uvanlig hjerterytme under narkose bør det også tas inn til en sjekk. Årsaken til at vi ønsker å kontrollere pasientene jevnlig er fordi sykdommene kan holde seg i sjakk i flere år før det plutselig begynner å utvikle seg. Oppdager man utviklingen tidlig kan man forsinke denne ved hjelp av medisiner.

Anne Øverby Øvergaard er en av 9 godkjente screenere i landet for arvelige hjertelidelser hos hund.

Frostskader hos dyr

Frostskader kan fort oppstå hos dyr på kalde vinterdager. Både katter, hunder, kaniner og andre familiedyr kan få slike skader hvis de er ute over en lengre periode når det er kaldt.

Kulda har begynt å komme og det er også kaldt for dyrene

Det er viktig å huske på at katter gjerne søker etter plasser med varme og et typisk eksempel er bilen, det kan være greit å ta en ekstra titt rundt/under bilen før du skal ut å kjøre.

Dyrebeskyttelsen Norge

Vi oppleve ofte at katter får frostskader

Oftest er det kattens ekstremiteter (ører, poter, haletipp, nese og pung) som affiseres, med vevsdød som følge. Alle katter kan få frostskader, men unge, eldre og katter med dårlig pels må ha mulighet til å komme inn fra kulden for ikke å få skader. Det er individuelt hvor lav temperatur kattene kan tåle.

Har du en katt som er mye ute er det lurt å lage til noe ute der de kan søke ly og holde varmen til de kan komme inn igjen.

Vi råder alle til å ikke la pus være ute for lenge av gangen og ikke minst; ha fyr i peisen, et fang og ligge i eller et deilig pledd klar til innekos når pus kommer inn igjen for å varme seg.

Områder som er utsatt:

  1. Poter: Frostskader på potene er vanlige, spesielt hos dyr som tilbringer mye tid utendørs. Kulden kan føre til isdannelse på potene, noe som kan skade vevet. Dette kan resultere i hevelse, smerte og i alvorlige tilfeller, nekrose (vevsskade som fører til død) av poten. Sjekk derfor potene jevnlig gjennom årstider hvor det er kaldt.
  2. Ører og hale: Ører og hale er også utsatt for frostskader, spesielt hos dyr med mindre pelsdekning på disse områdene. Skader her kan føre til at vevet blir hardt, misfarget og smertefullt.
  3. Nese og kjønnsorganer: Frostskader kan også oppstå på nesen og kjønnsorganene, da disse områdene er spesielt utsatt for kulde. Dette kan føre til vevsskader og store smerter hos dyrene.

frostskader, katt, snø

Forebygging av skader

For å forebygge frostskader hos dyr, spesielt i kaldt vær, er det viktig å ta følgende forholdsregler:

  • Sørg for tilstrekkelig ly: Gi dyret en plass hvor det kan søke ly fra kulden. Katter må slippes inn og skal ikke være ute over lengre perioder når det er kaldt.
  • Påfør potebeskyttelse: Bruk potebeskyttelse, som potesokker eller salver, for å hindre isdannelse og beskytte potene mot kulden.
  • Plasser varme kilder: Gi tilgang til varmekilder, spesielt for dyr som tilbringer mye tid utendørs. Husk at alderen på dyret også kan påvirke hvor godt de tåler kulde.
  • Regelmessig tilsyn: Hold øye med dyret for å oppdage tegn på frostskader tidlig. Hvis du mistenker frostskader, kontakt veterinæren fortløpende.