Vanlige sykdommer og slitasjeskader hos eldre hunder
Når dyrene blir eldre vil immunsystemet bli svekket og risikoen for enkelte sykdommer og slitasjeskader blir høyere. Kroniske smerter kan komme gradvis og er ikke alltid så lett å oppdage.
Når dyrene blir eldre vil immunsystemet bli svekket og risikoen for enkelte sykdommer og slitasjeskader blir høyere. Kroniske smerter kan komme gradvis og er ikke alltid så lett å oppdage.
ID-merking av hunden eller katten din er en viktig investering i tryggheten til kjæledyret ditt. Det finnes mange gode grunner til at du som dyreeier bør sørge for å ID-merke dyret ditt. En ID-chip er et lite og effektivt hjelpemiddel som i mange tilfeller kan være avgjørende for å finne tilbake til rett eier dersom dyret forsvinner. Hvert år får vi inn flere katter og hunder på klinikken som har kommet bort fra hjemmet sitt. Når dyret har en ID-chip, kan vi raskt skanne den og spore opp eierens kontaktinformasjon, slik at hunden eller katten trygt og raskt kan gjenforenes med familien sin.
I noen tilfeller kommer det inn dyr som er alvorlig skadde etter ulykker, og da er det ekstra viktig at vi raskt kan få tak i eier. Det gir oss muligheten til å informere om situasjonen og få eierens samtykke til eventuell videre behandling, og det gir trygghet både for eier og for oss som jobber for dyrets beste.
Vi opplever dessverre også at døde katter blir levert inn til klinikken, ofte etter påkjørsler. I slike situasjoner er det godt å kunne få gitt beskjed til eier, slik at de slipper å gå i uvisshet og kan få vite hva som har skjedd. Mange synes nettopp det å ikke vite, dersom dyret forsvinner, er det aller verste.
En annen viktig grunn til å ID-merke kjæledyret ditt er risikoen for tyveri. Kjæledyr kan dessverre også bli stjålet, og uten en ID-chip vil det være langt vanskeligere å bevise eierskap dersom dyret dukker opp et annet sted. Med en chip kan du som eier dokumenteres og spores opp, noe som er avgjørende for at dyret skal kunne komme trygt hjem igjen.
ID-merking er et enkelt, rimelig og varig tiltak som gir trygghet for både deg og kjæledyret ditt — uansett hva som skulle skje.
I noen tilfeller stilles det krav til at hunden eller katten er id-merket. Dette gjelder hvis man skal ut og reise og hvis hunden skal ta HD/AD – røntgen for avlesning hos NKK. Pass for utenlandsreise kan ikke utstedes uten at dyret er id-merket. Krav til id-merking gjelder også ved registrering, avl, utstillinger, prøver og konkurranser. Noen forsikringsselskaper krever også at dyret er id-merket ved tegning av forsikring.
Vi id-merker dyrene med en mikrochip. Chipen settes under huden på venstre side av halsen ved hjelp av en spesiell nål. Merkingen kan gjøres våken og medfører minimalt med ubehag for dyret, det kan sammenliknes med et sprøytestikk. En mikrochip kan ikke forfalskes og er en sikker metode som varer livet ut.
En mikrochip er en liten databrikke (glasskapsel) som er forhåndsprogrammert med dyret sitt ID-nummer. Databrikken inneholder informasjon om dyr, eiers telefonnummer og adresse. Dette lagres i en nasjonal database, dyreid.no. For å lese av chipen trenger man en spesiell avleser. Dyreklinikker, Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger, politiet og noen redningstjenester har slike avlesere tilgjenelig. Derom man endrer adresse, telefonnummer eller om dyret skifter eier er det viktig å oppdatere opplysningene slik at de til enhver tid stemmer.
Tidligere var det vanlig å øremerke katter, såkalt tangmerking. Kattene fikk da tatovert inn et unikt id-nummer i øret med en spesiell tang. Ulempen var at det med tiden kunne bli vanskelig å tyde nummeret. Øremerking/tangmerking ble erstattet med chipmerking i 2007.
Vi tilbyr fortsatt merking i øret på kattene til de som ønsker det. Vi merker de da med bokstavene «ID» på innsiden av venstre øret. Det vil da være synlig for andre at katten har en eier og at den er id-merket. Øremerkingen må gjøres i anestesi og vi utfører det gjerne samtidig som katten er inne for kastrering og likevel skal i anestesi.
Vetsentrum anbefaler at alle katter som ikke skal brukes i avl kastreres. I Norge finnes det et stort antall hjemløse katter. Disse kattene får verken vaksiner, riktig stell eller maten de trenger. I tillegg til at mange hjemløse katter lider, kan de bidra til spredning av smittsomme sykdommer. Ved å kastrere katten unngår man at det fødes flere hjemløse katter og i tillegg gir det helsefordeler for din egen katt.
Ukastrerte hannkatter kan i perioder streife og være borte i lengre tid. Når de kastreres holder de seg i større grad i nærheten av hjemmet. De er også mindre utsatt for skader i forbindelse med slosskamper og man unngår at katten markerer med illeluktende urin både inne og ute. I tillegg bidrar man til å begrense antall hjemløse kattunger som fødes ute.
Hannkatten kan kastreres når den er 4 – 6 måneder gammel. Kastrering av hannkatt et et relativt enkelt og ukomplisert inngrep. Ved ankomst klinikken utfører vi en helsesjekk før katten legges i narkose. Vi klipper og vasker operasjonsområdet, setter lokalbedøvelse og deretter fjernes testiklene. Katten overvåkes av en dyrepleier under inngrepet og i oppvåkningspeioden etterpå. Når katten er våken igjen og har fått det den skal ha av væske og smertestillende, kan den reise hjem samme dag. Det er ingen sting som skal fjernes. Dersom katten er interessert i operasjonssåret anbefales det at man setter på en skjerm for å unngå at katten slikker på såret. Vi sender med resept på smertestillende medisiner hjem, og vi ser gjerne katten på kontroll etter 1 uke for å se at alt har grodd. Fram til da må pus holdes inne for å unngå at det kommer jord og annen forurensning i såret.

Hunnkatter som ikke er kastrert vil kunne komme i løpetid ca. hver tredje uke. De går drektige i ca 60 dager og kan bli drektige igjen nesten rett etter fødsel. Dette kan føre til at det fødes mange kattunger i løpet av et år, mange av disse ender opp hjemløse ute. Ved å kastrere hunnkatten kan man også redusere risiko for jursvulster og livmorbetennelse. Bruk av p-piller frarådes på grunn av bivirkninger som nettopp jursvulster.
Hunnkatten kan kastreres når den er ca 5 – 6 måneder gammel. Vær oppmerksom på at katten kan bli drektig tidligere enn dette. Kastrering av hunnkatt er et noe større inngrep enn hos hannkatten, men det er et rutineinngrep med liten risiko for komplikasjoner. Ved ankomst klinikken utfører vi en helsesjekk før katten bedøves. Vi klipper og vasker operasjonsområdet, intuberer katten og kobler den til et narkoseapparat med overvåkning. En dyrepleier er med og passer på katten under hele inngrepet og i oppvåkningsperioden etterpå. Via et lite snitt i buken fjernes eggstokkene, noen ganger fjernes også livmor. Når katten er våken igjen og har fått det den skal ha av væske og smertestillende kan den reise hjem samme dag. Dersom katten er interessert i operasjonssåret anbefaler vi bruk av en body for å hindre at den slikker på såret. Vi sender med resept på smertestillende hjem og vi anbefaler kontroll etter 1 uke for å se til at det har grodd som det skal. Vi syr med innvendige sting, så det er ingen sting som skal fjernes. Katten bør holdes inne fram til kontrollen.
Kastrerte katter har lettere for å legge på seg. De får ofte noe økt appetitt samtidig som forbrenningen avtar. Urinveisproblemer kan man også se hos noen kastrerte katter, hovedsakelig hannkattene. Dette kan man forebygge ved å gi katten et godt fôr beregnet for kastrerte katter. Et vanlig vedlikeholdsfôr til kastrert katt vil ta høyde for begge disse utfordringene. Spør oss gjerne om fôrveiledning dersom du er usikker på hva du skal velge.
Om katten ikke har ID-merke kan vi gjøre dette samtidig, det samme gjelder vaksinering.
Våre veterinærer og dyrepleiere har lang erfaring og utfører disse inngrepene regelmessig. Ønsker du å kastrere din katt time eller har du noen spørsmål? Ta kontakt med oss.