Hermine ble bitt av hoggorm
Dette er Hermine, ei staffordshire bullterrier tispe på 8 måneder. Hun kom inn til oss på vakt etter at hun hadde vært ute og lekt i litt høyt gress. Plutselig oppdaget eier at hun var hoven på den ene siden av snuten. Etter kort tid hovnet hun opp i hele snutepartiet.
Undersøkelse hos veterinær
Ved ankomst klinikken var Hermine veldig hoven i snuten, samt nedover på siden av halsen. Hun var smertepåvirket og hadde rask puls. Det ble oppdaget 2 små punktsår med ca 12 mm mellomrom på snuten. Det kliniske bildet sammen med sårene ga en sterk mistanke om hoggormbitt og behandling ble iverksatt umiddelbart.
Hoggorm er den eneste giftige slangen vi har i Norge og hver år får vi inn flere hunder som har blitt bitt av hoggorm. Noen bitt er såkalte tørre bitt og gir ingen symptomer. I andre tilfeller, slik som med Hermine, sprøytet hoggormen gift inn i kroppen. Denne giften spres videre med blod – og lymfesystemet og kan deretter skade organer som nyrer, lever og hjerte. Det er derfor viktig at hunden holdes mest mulig i ro etter et hoggormbitt og fraktes til veterinær så raskt som mulig.
Væskebehandling
Hermine kom raskt inn til oss etter at hun ble bitt og det ble lagt veneflon i det ene beinet, slik at hun kunne få væskebehandling intravenøst. Dette gjør man for å opprettholde blodtrykk og beskytte indre organer som nyrer og lever. Hermine fikk også antiserum, en motgift vi bruker ved hoggormbitt. Denne gis langsomt intravenøst mens man overvåker puls, respirasjonsfrekvens, blodtrykk, slimhinner og EKG.
Allerde 1 time etter intensivbehandlingen var Hermine mye bedre form, hun hadde roligere puls og respirasjon og snuten var mindre hoven. Hun fikk en kort luftetur og var da ivrig og kvikk og mye mindre smertepåvirket. Hun ble deretter overvåket regelmessig utover kvelden og kunne reise hjem til eier noen timer senere.
En frisk og glad hund
Dagen etter hendelsen kom Hermine tilbake til oss for videre oppfølging med væskebehandling, blodprøver og EKG for å følge med på hvordan kroppen hennes reagerte etter hoggormbittet. Heldigvis var alle prøver fine, og vi kunne se at hun ble i stadig bedre form for hver time som gikk.
Både to og fjorten dager etter bittet var hun tilbake for en kort kontroll med blodprøver for å være helt sikre på at ingen forsinkede reaksjoner oppstod. Også disse prøvene viste normale verdier, og vi kunne til slutt friskmelde Hermine og ønske henne tilbake til normal aktivitet og lek.
Vi er utrolig glade for at det gikk så fint med Hermine etter det som kunne blitt en alvorlig situasjon. Nå håper vi hun holder seg på trygg avstand fra hoggormen i fremtiden, og vi ønsker både henne og eier masse lykke til videre!
Hoggormen – Norges eneste giftige slange
Hoggormen er en naturlig del av norsk dyreliv og en av tre slangearter vi har her i landet. De to andre artene er buorm og slettsnok, men av disse er det kun hoggormen som er giftig. Selv om mange synes det er ubehagelig å møte en slange ute i naturen, er det viktig å huske at alle slangearter i Norge er fredet. Du skal derfor aldri skade eller drepe en slange, uansett situasjon.
En voksen hoggorm blir vanligvis mellom 60 og 70 cm lang, men enkelte individer kan bli opptil 90 cm. Den er lett gjenkjennelig på sitt karakteristiske sikksakkmønster langs ryggen. Fargen kan variere fra grå, brun eller nesten svart, men mønsteret er som regel synlig.
Hoggormen lever hovedsakelig av smågnagere, men spiser også frosker, firfisler, stålorm, fugler og fugleegg. Den er en viktig del av økosystemet, blant annet ved å holde bestanden av smågnagere i balanse.
Hvordan ser et hoggormbitt ut?
Både hunder og katter blir som oftest bitt i hodet, snuten eller i bena, fordi det gjerne er disse kroppsdelene som først kommer i kontakt med slangen. Et typisk hoggormbitt viser seg som to små hull tett sammen, som etter kort tid blir omkranset av en smertefull og ofte tydelig hevelse. Bittområdet kan være ømt, og dyret kan vise tegn på ubehag og nedsatt allmenntilstand kort tid etter hendelsen.
Dersom du mistenker at kjæledyret ditt har blitt bitt av en hoggorm, bør du ta kontakt med veterinær så raskt som mulig for vurdering og behandling.