Nyttårsangst hos hunder

Mange hunder blir redd når det skytes opp fyrverkeri. Det er mange fremmende lyder, lys og effekter som normalt ikke forekommer resten av året.  Angst er en naturlig mekanisme som gjør dyr i stand til å unngå farlige situasjoner. Det er normalt at hunder reagerer med angst i forbindelse med ukjente situasjoner, ubehagelige lukter eller høye lyder. Angsten blir unormal når den er blir vedvarende og ute av sammenheng. Hundens reaksjon på fyrverkeri kan strekke seg fra ganske lett påvirkning, hvor dyret demper seg litt og søker nærhet til eieren, til direkte angst hvor hunden går i panikk og gjør alt for å komme bort fra situasjonen.

Forebyggelse av nyttårsangst

Som hundeeier er det viktig at du sender et signal til din hund om at fyrverkeri ikke er farlig. Når hunden blir oppmerksom på fyrverkeriet skal du unngå å trøste den ved at kose med den, snakke beroligende til den eller ta den på fanget. Hvis du gir hunden oppmerksomhet i forbindelse med at den blir utrygg eller engstelig, forverres angstens styrke og intensitet. Avled i stedet hunden med spennende leketøy, morsomme øvelser eller smakfulle godbiter. Vær særlig oppmerksom på å rose og belønne hunden for rolig og avslappet atferd.

Behandling av nyttårsangst

Det finnes flere forskjellige behandlingsmetoder, og i de fleste tilfeller er en kombinasjon av følgende metoder den beste måten å hjelpe hunden:

Atferdstrening. Hunden kan gradvis tilvennes nyttårslyder ved at du over lengre tid avspiller lydene via høyttaler på varierende volum; gjerne allerede 3 måneder før nyttår.

Angstdempende duftspreder. Duftsprederen (ADAPTIL) inneholder syntetiske signalstoffer (feromoner) tilsvarende hundens naturlige trygghetsskapende signalstoffer. Duftsprederen får hunden til å føle seg mer trygg og rolig i både vante og nye situationer. Optimal effekt får du ved å starte behandlingen min. 14 dager før fyrverkeriet starter. Tilsvarende produkt finnes som spray og et halsbånd som langsomt avgir signalstoffet, noe som gjør det velegnet til bruk utenfor hjemmet.

Kosttilskudd. Kalm, Aptus Relax og Anxitane består av naturlig forekommende aminosyrer, peptider og B-vitamin. De understøtter hjernens egen produksjon av signalstoffer, og er med på å gi dyret en indre ro og overskudd til å motstå ytre påvirkninger. Hvis hunden er svært urolig kan det også være greit å starte ca. 14 dager før nyttårsaften. Duftspreder og kosttilskudd sløver ikke hunden, men endrer bare dens terskel for angstfremkallende faktorer.

Medisinsk behandling: Hunden kan behandles med beroligende eller angstdempende medisin. Behandlingsforløpet avhenger av angstens varighet og intensitet. Dyr som har behov for medisin skal alltid vurderes av en veterinær før det skrives ut på resept. Vi anbefaler derfor at man avtaler time til en prat og en sjekk, sånn vi sammen finner den beste løsning til deres hund.

Symptomer på angst

• Lav hale-, hode- og kroppsholdning
• Kontaktsøkende
• Flakkende blikk
• Vil flykte/gjemmer seg
• Blir urenslig
• Bjeffer eller hyler
• Rister eller sikler
• Urolig/rastløs
• Hurtig pustefrekvens
• Vil ikke spise

Gode råd til hundeeiere om nyttårsangst

• Gi hunden rikelig med mosjon og aktivisering. Dette kan gjøres både dagene før og selve nyttårsaften.
• Sørg for at hundens seng er plassert et rolig og trygt sted.
• Trekk for gardinene.
• La radioen eller TV-en være på (men ikke på en kanal med fyrverkeri).
• Unngå å konfetti eller champagneflasker i det rommet hunden befinner seg.
• Unngå fyrverkeri tett på huset – avtal evt. dette med naboene.
• Sørg for at hunden ikke er utendørs i de timene hvor der avfyres mest fyrverkeri.
• La ikke hunden gå uten bånd nyttårsaften.
• Unngå å trøste hunden hvis den blir utrygg eller engstelig.
• Reagerer hunden på fyrverkeriet, avled da med spennende leketøy, morsomme øvelser eller fristende godbiter.
• Belønne hunden for avslappet atferd.

Har du noen spørsmål rundt nyttårsangst eller ønsker du å bestille time? Ta kontakt med oss.

Hva er PEMF-terapi?

PEMF-terapi for hunder og katter er et hjelpemiddel vi kan benytte for å framskynde og bedre kroppens helingsprosess ved for eksempel skader i muskulatur, sener og skjelett. Behandlingen virker også antiinflammatorisk og smertelindrende. Til behandling bruker vi ISO-godkjent medisinsk utstyr som genererer et lavfrekvent puls-magnetisk felt. Ved behandlingen induseres svært svak strøm inn i kroppsvevet ved hjelp av elektromagnetiske felter. Dette har blitt brukt i flere år til rehabiliteringsformål, både humant og innen veterinærmedisin. Behandlingen er smertefri.

Hvordan foregår behandling med PEMF-terapi?

Behandlingen foregår med dyret liggende i en spesiell trommel. Varighet av behandling kommer an på hva man skal behandle, men normalt sett ligger det på ca 30 minutter. De fleste ligger rolig og slapper godt av mens behandlingen pågår. Ofte kan eier sitte sammen med dyret under behandlingen.

Vi anbefaler at det gjennomføres 10 til 15 behandlinger i en serie over 3-4 uker. Avhengig av hva man behandler varierer det noe hvor raskt man oppnår effekt, men vanligvis oppleves bedring etter ca 10 behandlinger. PEMF-terapi kombineres gjerne med laserbehandling, stretching og øvelser hjemme for raskere og bedre resultater.

Når brukes PEMF-terapi?

PEMF-terapi kan være et godt supplement til behandling av flere tilstander, blant annet:

• degenerative leddlidelser (slitasjegikt)
• senebetennelser
• etter ortopediske inngrep (frakturer, etter korsbåndsoperasjoner mm)
• sårheling
• restitusjon av sportshunder

Ønsker du å vite mer?

Ønsker du mer informasjon om behandlingen eller lurer du på om dette kan være noe for din hund eller katt?

Ta kontakt med oss så hjelper vi deg med råd og veiledning.

Vi håper på forståelse for dette og ser fram til at ordningen med e-resept kommer på plass!

Ta kontakt med oss dersom du har spørsmål eller om du trenger å bestille resept til ditt dyr.

Husk at dyret må ha vært undersøkt hos oss i løpet av de siste 12 måneder for at vi skal kunne skrive ut resepter.

Ta kontakt med oss dersom du ønsker råd til din hund. Vi har flere gode pleieprodukter på klinikken og hjelper deg gjerne! Under har vi samlet noen nyttige tips til pleie av hundens poter.

Daglig potesjekk

• Undersøk potene daglig for sår/sprekker og rødhet
• Hvis hunden har mye pels mellom tærne kan det være lurt å klipp noe av denne for å unngå at snø og is fester seg
• Klipp klørne regelmessig. De slites ofte mindre i vintermånedene og det kan være nødvendig å klippe noe oftere enn sommer og høst. Lange klør er mer utsatt for skader.

Skyll og tørk potene etter tur

Dette er særlig viktig dersom du har gått tur der det er saltet på veien. Saltet kan i tillegg til å gi såre poter, være skummelt hvis hunden slikker seg på potene og får i seg mye av saltet. Skyll potene grundig og tørk de godt etterpå. Ikke la hunden gå med fuktige poter over lengre tid, de kan da være mer utsatt for blant annet soppinfeksjoner.

Potesalve

En god potesalve hjelper til å beskytte potene og sørge for at de holder seg sunne og sterke. Pass på å velge en som ikke inneholder vann, da vannet vil fryse i kulden og dette kan skade potene. Vi fører potesalven Winterpad fra Nextmune. Denne legger seg som et beskyttende og vannavvisende lag over tredeputene og den forebygger rødhet og irritasjon.

Potesokker som beskytter poter

Gode potesokker er det som best kan beskytte potene mot snø, is, skare, grus og veisalt. Vi fører to ulike typer potesokker; den ene varianten er tynn og egner seg best på mykt underlag, f.eks mykt snøføre. Den andre typen er tykkere og vil beskytte potene bedre på hardt føre, f.eks skare og is. Potesokkene festes ved hjelp av borrelåser – de skal sitte ganske tett på uten at det blir for stramt.

Vi ønsker dere mange flotte turer i det herlige vinterværet!

Dersom du ønsker råd eller trenger å bestill time, ta gjerne kontakt med oss!

Den beste omsorg for kjæledyr og eier

Vårt dyktige team brenner for dyrenes velferd og vi vil alltid gjøre vårt ytterste for å kunne gi tilby den beste behandling. Vårt motto er «den beste omsorg for kjæledyr og eier». Det er viktig for oss at du som eier føler deg godt ivaretatt hos oss. Det er viktig for oss at dyret tas hånd om på aller beste måte. Det er også viktig for oss å hele tiden utvikle oss og være faglig oppdatert, slik at vi til enhver tid kan tilby den beste behandling. Vi investerer derfor mye i kontinuerlig kursing og utdannelse av alle ansatte.

For 20 år siden startet klinikken i det små med en veterinær og to klinikkassistenter. Siden den gang har vi vokst gradvis og det er nå seks veterinærer, syv dyrepleiere, fire resepsjonister og en medarbeider innen økonomi/administrasjon tilknyttet klinikken. Flere av våre veterinærer og dyrepleiere har spesialisert seg innen ulike fagområder. På klinikken finner du topp moderne utstyr som gjør at vi kan utføre en rekke avanserte undersøkelser og behandlinger. Vi er i dag også en henvisningsklinikk og mottar henvisninger fra andre klinikker til blant annet indremedisinske utredninger, kirurgi og hjerteutredning.

Vi feirer med gode tilbud og trekning av gavekort

Fra 14. – 16. desember 2022 har vi flere gode tilbud på klinikken. Det blir rabatter på fôr, godbiter og leker. Samtidig vil vi servere kake til alle våre kunder som er innom oss disse tre dagene.

20% på fôr og godbiter fra Specific hele uken

20% på Provit godbiter onsdag 14.12.22

20% på alle tannprodukter (tannbørster, tannpasta, tyggelapper) torsdag 15.12.22

20% på alle leker til hund og katt fredag 16.12.22

Gratis fôrbøtte følger med når man kjøper fôr fra Royal Canin. Obs! Begrenset antall!

Alle som er innom oss disse tre dagene kan skrive navn og telefonnummer på en lapp og legge igjen i merket boks. Vi trekker ut 3 heldige vinnere som vinner gavekort på vaksine og helsesjekk til sitt dyr.

Vi håper du vil bli med på feiringen og at du tar turen innom klinikken.

Hjertelig velkommen!

Undersøkelse hos veterinær

Ved ankomst klinikken var Hermine veldig hoven i snuten, samt nedover på siden av halsen. Hun var smertepåvirket og hadde rask puls. Det ble oppdaget 2 små punktsår med ca 12 mm mellomrom på snuten. Det kliniske bildet sammen med sårene ga en sterk mistanke om hoggormbitt og behandling ble iverksatt umiddelbart.

Hoggorm er den eneste giftige slangen vi har i Norge og hver år får vi inn flere hunder som har blitt bitt av hoggorm. Noen bitt er såkalte tørre bitt og gir ingen symptomer. I andre tilfeller, slik som med Hermine, sprøytet hoggormen gift inn i kroppen. Denne giften spres videre med blod – og lymfesystemet og kan deretter skade organer som nyrer, lever og hjerte. Det er derfor viktig at hunden holdes mest mulig i ro etter et hoggormbitt og fraktes til veterinær så raskt som mulig.

Væskebehandling

Hermine kom raskt inn til oss etter at hun ble bitt og det ble lagt veneflon i det ene beinet, slik at hun kunne få væskebehandling intravenøst. Dette gjør man for å opprettholde blodtrykk og beskytte indre organer som nyrer og lever. Hermine fikk også antiserum, en motgift vi bruker ved hoggormbitt. Denne gis langsomt intravenøst mens man overvåker puls, respirasjonsfrekvens, blodtrykk, slimhinner og EKG.

Allerde 1 time etter intensivbehandlingen var Hermine mye bedre form, hun hadde roligere puls og respirasjon og snuten var mindre hoven. Hun fikk en kort luftetur og var da ivrig og kvikk og mye mindre smertepåvirket. Hun ble deretter overvåket regelmessig utover kvelden og kunne reise hjem til eier noen timer senere.

En frisk og glad hund

Dagen etter hendelsen kom Hermine tilbake til oss for videre oppfølging med væskebehandling, blodprøver og EKG for å følge med på hvordan kroppen hennes reagerte etter hoggormbittet. Heldigvis var alle prøver fine, og vi kunne se at hun ble i stadig bedre form for hver time som gikk.

Både to og fjorten dager etter bittet var hun tilbake for en kort kontroll med blodprøver for å være helt sikre på at ingen forsinkede reaksjoner oppstod. Også disse prøvene viste normale verdier, og vi kunne til slutt friskmelde Hermine og ønske henne tilbake til normal aktivitet og lek.

Vi er utrolig glade for at det gikk så fint med Hermine etter det som kunne blitt en alvorlig situasjon. Nå håper vi hun holder seg på trygg avstand fra hoggormen i fremtiden, og vi ønsker både henne og eier masse lykke til videre!

Hoggormen – Norges eneste giftige slange

Hoggormen er en naturlig del av norsk dyreliv og en av tre slangearter vi har her i landet. De to andre artene er buorm og slettsnok, men av disse er det kun hoggormen som er giftig. Selv om mange synes det er ubehagelig å møte en slange ute i naturen, er det viktig å huske at alle slangearter i Norge er fredet. Du skal derfor aldri skade eller drepe en slange, uansett situasjon.

En voksen hoggorm blir vanligvis mellom 60 og 70 cm lang, men enkelte individer kan bli opptil 90 cm. Den er lett gjenkjennelig på sitt karakteristiske sikksakkmønster langs ryggen. Fargen kan variere fra grå, brun eller nesten svart, men mønsteret er som regel synlig.

Hoggormen lever hovedsakelig av smågnagere, men spiser også frosker, firfisler, stålorm, fugler og fugleegg. Den er en viktig del av økosystemet, blant annet ved å holde bestanden av smågnagere i balanse.

Hvordan ser et hoggormbitt ut?

Både hunder og katter blir som oftest bitt i hodet, snuten eller i bena, fordi det gjerne er disse kroppsdelene som først kommer i kontakt med slangen. Et typisk hoggormbitt viser seg som to små hull tett sammen, som etter kort tid blir omkranset av en smertefull og ofte tydelig hevelse. Bittområdet kan være ømt, og dyret kan vise tegn på ubehag og nedsatt allmenntilstand kort tid etter hendelsen.

Dersom du mistenker at kjæledyret ditt har blitt bitt av en hoggorm, bør du ta kontakt med veterinær så raskt som mulig for vurdering og behandling.

Les mer om hoggormbitt.

I noen tilfeller kommer det inn dyr som er alvorlig skadde etter ulykker, og da er det ekstra viktig at vi raskt kan få tak i eier. Det gir oss muligheten til å informere om situasjonen og få eierens samtykke til eventuell videre behandling, og det gir trygghet både for eier og for oss som jobber for dyrets beste.

Vi opplever dessverre også at døde katter blir levert inn til klinikken, ofte etter påkjørsler. I slike situasjoner er det godt å kunne få gitt beskjed til eier, slik at de slipper å gå i uvisshet og kan få vite hva som har skjedd. Mange synes nettopp det å ikke vite, dersom dyret forsvinner, er det aller verste.

En annen viktig grunn til å ID-merke kjæledyret ditt er risikoen for tyveri. Kjæledyr kan dessverre også bli stjålet, og uten en ID-chip vil det være langt vanskeligere å bevise eierskap dersom dyret dukker opp et annet sted. Med en chip kan du som eier dokumenteres og spores opp, noe som er avgjørende for at dyret skal kunne komme trygt hjem igjen.

ID-merking er et enkelt, rimelig og varig tiltak som gir trygghet for både deg og kjæledyret ditt — uansett hva som skulle skje.

Krav til at dyret er ID-merket

I noen tilfeller stilles det krav til at hunden eller katten er id-merket. Dette gjelder hvis man skal ut og reise og hvis hunden skal ta HD/AD – røntgen for avlesning hos NKK. Pass for utenlandsreise kan ikke utstedes uten at dyret er id-merket. Krav til id-merking gjelder også ved registrering, avl, utstillinger, prøver og konkurranser. Noen forsikringsselskaper krever også at dyret er id-merket ved tegning av forsikring.

Merking med mikrochip

Vi id-merker dyrene med en mikrochip. Chipen settes under huden på venstre side av halsen ved hjelp av en spesiell nål. Merkingen kan gjøres våken og medfører minimalt med ubehag for dyret, det kan sammenliknes med et sprøytestikk. En mikrochip kan ikke forfalskes og er en sikker metode som varer livet ut.

En mikrochip er en liten databrikke (glasskapsel) som er forhåndsprogrammert med dyret sitt ID-nummer. Databrikken inneholder informasjon om dyr, eiers telefonnummer og adresse. Dette lagres i en nasjonal database, dyreid.no.  For å lese av chipen trenger man en spesiell avleser. Dyreklinikker, Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger, politiet og noen redningstjenester har slike avlesere tilgjenelig. Derom man endrer adresse, telefonnummer eller om dyret skifter eier er det viktig å oppdatere opplysningene slik at de til enhver tid stemmer.

Øremerking av katt

Tidligere var det vanlig å øremerke katter, såkalt tangmerking. Kattene fikk da tatovert inn et unikt id-nummer i øret med en spesiell tang. Ulempen var at det med tiden kunne bli vanskelig å tyde nummeret. Øremerking/tangmerking ble erstattet med chipmerking i 2007.

Vi tilbyr fortsatt merking i øret på kattene til de som ønsker det. Vi merker de da med bokstavene «ID» på innsiden av venstre øret. Det vil da være synlig for andre at katten har en eier og at den er id-merket. Øremerkingen må gjøres i anestesi og vi utfører det gjerne samtidig som katten er inne for kastrering og likevel skal i anestesi.

Bestill ID-merking

Vi anbefaler at du tar kontakt med veterinær dersom du mistenker at hunden kan ha spist sopp. Ta gjerne med bilde av soppen eller rester av soppen som har blitt spist, slik at man kan forsøke å finne ut hvilken type det er. Dette vil kunne være til hjelp for å gi mest mulig målrettet behandling. 

Symptomer på soppforgiftning

Symptomer på soppforgiftning oppstår alt fra noen minutter til timer etter inntak. Symptomene varierer noe avhengig av type sopp og inntatt mengde, men de vanligste er.:

• Sikling
• Brekninger og oppkast
• Diarè
• Slapp
• Blek
• I noen tileller ustøhet og kramper

Behandling av soppforgiftning

Ved soppforgiftning er det viktig å komme raskt i gang med behandling. Nøl derfor ikke med å kontakte veterinær. Dersom det er kort tid etter inntak vil man gi brekkmiddel for å få hunden til å kaste opp. Videre behandling avhenger av hundens tilstand, men vil typisk være væskebehandlig, medisinsk kull og eventuell annen støttebehandling. 

Også katter kan bli forgiftet av sopp på samme måte som hund, så vær oppmerskom på symptomene og ta straks kontakt med veterinær dersom du mistenker at katten kan ha spist sopp.

Muggsopp

På høsten finner man også mengder av råtten nedfallsfrukt i hager rundt om. Dette kan også være svært fristende for våre firbeinte venner, men det kan på samme måte som inntak av sopp gi alvorlig forgifting. Dersom du ser at hunden spiser f.eks råtne epler eller har mistanke om at dette har skjedd må du straks kontakte veterinær. Symptomer og behandling vil være ganske likt som ved soppforgiftning. 

Har du noen spørsmål om soppforgiftning? Ta kontakt med oss.

Fakta om hoggorm (vipera berus)

Hoggormen er en naturlig del av den norske faunaen og en av de tre slangeartene vi har i naturen her i landet. De to andre slangeartene som finnes er buorm og slettsnok, men det er kun hoggormen som er giftig av dem. Alle artene er fredet i Norge, så selv om det ikke alltid er like hyggelig å støte på en slange skal du aldri drepe den.

En voksen hoggorm blir som regel rundt 60-70 cm lang, men enkelte kan bli opp til 90 cm lange. Den er lett å kjenne igjen da den har et «sikksakkmønster» på ryggen.

Dietten består for det meste av smågnagere, frosker, firsisler og stålorm, samt fugler og fugleegg. Les mer om her.

Hvordan ser et hoggormbitt ut?

Hunder og katter blir oftest bitt i hoderegionen, ved snuten eller i beinet. Et typisk hoggormbitt viser seg som to små hull tett sammen, og det utvikles ofte en smertefull hevelse rundt bittstedet.

Symptomer på hoggormbitt

Hevelse og rødme omkring bittstedet er det vanligste symptomet. Noen dyr får nedsatt allmenntilstand, oppkast og diarè, I mer alvorlige tilfeller ser man hjerteflimmer, blødningsforstyrrelser og skader på indre organer. Enkelte kan også utvikle sjokk. Symptomer som du bør være klar over:

• Hevelse, området rundt bittet er ømt og hovent
• Blårød hudfarge
• Bleke slimhinner
• Oppkast og diarè
• Nedsatt allmenntilstand, slapp
• Dyret kollapser
• Rask pust og uregelmessig puls
• Dyret sliter må stå stødig

Hva gjør du hvis dyret ditt blir bitt av hoggorm?

1. Hold dyret rolig – Unngå at det beveger seg unødvendig, da dette kan spre giften raskere i kroppen.
2. Bær små hunder og katter, og la større hunder gå rolig.
3. Kontakt veterinær umiddelbart for råd og videre behandling.
4. Unngå å gi smertestillende medisiner, med mindre veterinæren har gitt beskjed om det.

Les også historien om staffordshire bullterrier Hermine som ble bitt av hoggorm. Les mer…

Kontakt veterinæren om dyret ditt er bitt av hoggorm

Dersom hunden eller katten din blir bitt anbefaler vi alltid at du tar kontakt med veterinær med en gang! Veterinæren vil vurdere behandling ut fra hunden eller kattens symptomer og kliniske bilde. I noen tilfeller er det nødvendig med oppstalling på klinikk for væskebehandling, eventuelt antiserum (motgift), overvåkning og smertelindring.

Ta kontakt med oss om du ønsker mer informasjon eller om du ønsker å bestille time.

Forebygge flåttbitt

Vi anbefaler å undersøke hunden eller katten hver kveld. Flåtten fester seg gjerne på områder med lite pels og tynn hud, men hele hunden eller katten bør sjekkes. Oppdager man flått bør denne fjernes så raskt som mulig. Det finnes egne flåttpinsetter som kan brukes, eller man kan bruke fingrene. Ta tak helt inntil huden, dra flåtten rett ut og unngå å klemme den i stykker. Rens gjerne bittstedet etterpå med for eksempel klorhexidin.

Det finnes flere ulike flåttmidler man kan bruke for å forebygge mot flått. Ta kontakt med oss om du ønsker råd om hva som passer din hund eller katt.

Flåttbårne sykdommer

Sykdommer som borreliose, anaplasmose og TBE (Tick-Borne Encephalitis) er flåttbårne sykdommer som har vært påvist hos hund i Norge.

Borreliose

Borreliose forårsakes av bakterien Borrelia burgdorferi. Symptomer på sykdommen kan være leddsmerter, stivhet i muskulatur, nedsatt allmenntilstand og feber. Det er imidlertid svært sjelden at hunder som smittes med bakterien utvikler sykdom. Mer om borreliose kan du lese her.

Anaplasmose

Anaplasmose forårsakes av bakterien  Anaplasma phagocytophilum. Inkubasjonstiden er ca 7 – 14 dager. Symptomer på anaplasmose kan være nedsatt matlyst, dårlig allmenntilstand, feber og problemer med å bevege seg. Det er ikke alle hunder som blir smittet som utvikler sykdom. Sykdommen behandles med antibiotika.

Tick-Borne Encephalitis

Tick-Borne Encephalitis (flåttbåren hjernebetennelse) forårsakes av et virus som overføres via flåttbitt. Symptomer kan være feber, nedsatt allmenntilstand og kramper eller andre nevrologiske symptomer. Det er imidlertid svært sjelden at hund smittes med TBE-virus.

Når skal veterinær kontaktes

Ta kontakt med veterinær dersom hunden får symptomer som nedsatt allmenntilstand, feber, stivhet/muskelsmerter eller kramper.

Informer oss dersom du vet at hunden din har blitt bitt av flått.